Bruk av differensiering
Differensiering handler om tilpasset opplæring og brukes for at flest mulig skal oppleve at utfordringene er tilpasset sitt eget ferdighetsnivå. Barn utvikler seg svært ulikt og derfor er det viktig for utviklingen å holde flest mulig i flytsonen, så de ikke kjeder seg fordi det blir for enkelt eller føler angst fordi oppgavene blir for vanskelige. På samme måte som noen holder på litt lengre i grønn løype i alpinbakken, mens andre tar for seg rød løype etter kort tid. Eller som at noen får ekstra vanskelige mattestykker, mens andre kanskje må ha ekstra hjelp for å løse de enkleste stykkene. Sånn må det også være i fotball. En sammensatt idrett der både tekniske, taktiske, fysiske og mentale ferdigheter er viktige.
Det betyr at trenings og kamptilbudene i størst mulig grad skal tilpasses enkeltspilleres ferdigheter, motivasjon, ønsker og behov. Det er altså ikke noen gradering av omsorg eller viktighet. Tvert imot en erkjennelse av at spillerne har ulike behov. Det er heller ikke noen pekepinn for hvem man tror blir god til slutt, det vet ingen. I hovedsak bruker vi differensiering som virkemiddel på følgende måte i Skeid.
På trening
- Spiller med og mot spillere på omtrent samme nivå
- Ulike øvelser tilpasset nivå
- Like øvelser, men tilpasset vanskelighetsgrad etter nivå
- Tilpassede tilbakemeldinger
Merk at alle skal ha like god oppfølging. Ungene vet godt hvem som er flinke eller mindre flinke. Men vi voksne har et særskilt ansvar for at inndelingen og oppfølgingen bærer preg av at alle er like viktig. Trenere må derfor dele seg opp etter antall spillere. Det er nyttig at trenerne noen ganger også skifter litt mellom de ulike gruppene/lagene da trenerne også kan ha ulike forutsetninger og bør bli kjent med flere spillere og trenere. Dette må balanseres opp mot behovet for at gruppen har sin faste trener. Noe vi vet gir ro og trygghet i en gruppe.
Dynamikk i praksis
Siden lagene sjelden vil være fulltallige vil det alltid være en form for dynamikk da man alltid skal lage grupper på ca. likt antall, avhengig av antall trenere. Gjennom denne dynamikken kan den eller de som er blant de fremste i sin gruppe få testet seg ut med og mot andre spillere. Gjennom en hel sesong vil man derfor få en god miks av spill med differensierte grupper og spill med mer blandede grupper.
Dersom et lag er fulltallig kan de benytte muligheten til å få trent sammen, men kun om logistikken går opp for resten av gruppen. Dette må styres fra gang til gang av trenerne.
På vinterstid har vi ikke en hel 11 bane til disposisjon til hele årgangen. Vi deler derfor opp ved at pluss trener ute ved Grefsen skole. En liten bane vi forsøker å holde snøfri og spillbar. Banen er for liten til hele årganger eller for å kunne ha åpent for ”drop ins” og tidene deles på de som har valgt pluss innenfor de ulike årgangene. All innetid blir viet basis så man kan tilrettelegge for flere tider og ha mer fleksibilitet.
Flere må bidra som trenere
På sommeren vil vi stort sett ha nok trenere på plass for å drifte hele gruppen. På vinterstid trenger vi flere trenere hvis vi skal klare å drifte alle de ulike tilbudene både ute og inne.
Differensiering i kamp
- Lag på ulike nivåer
- Differensiering i forhold til motstander
- Spilletid*
- Roller/Posisjoner
*Alle som er med på kamp skal få rimelig med spilletid. Forutsatt at spilleren har deltatt på trening. Men vi bruker ikke stoppeklokke og det er opp til treneren å balansere fordelingen av spilletid best mulig. Derfor kan det hende noen får spille noe mer enn andre i noen kamper. Mot veldig gode motstandere kan det hende at de som er mest øvet spiller noe mer, mot svakere mostand kan de som er mindre øvet få spilt noe mer. Med rimelig spilletid så mener vi minst 50% av kampen. Så lenge alle får spille, i begge omganger, og føle at de er med å bidra så er vår erfaring at dette fungerer bedre enn å stresse at alle skal få eksakt like mange minutter og sekunder.
Nivåer i serien
For å få flest mulig jevne kamper har Oslo Fotballkrets nivådelt påmelding i serien. Dette er Ikke en rangering, og langt fra noen klinisk øvelse, men må ses på som et verktøy for å få ca. riktig matching. Her kan det også være ulik praksis mellom ulike klubber. Forskjellene innad i en serie kan derfor være større enn mellom nivåene. Seire eller tap med store sifre vil derfor også forekomme. Men ikke så ofte som det gjorde før man forsøkte denne inndelingen.
Hvorfor har man mer eller mindre faste serielag?
Det har tidligere vært gjort forsøk i Skeid der man stadig skiftet på lagene. Dette ga oss store utfordringer. Med nærmere hundre barn i et og samme kull ble det en halvtidsjobb logistikkmessig å få kabalen til å gå opp. Det var utfordrende å få med seg foreldre rundt lagene da de ikke var faste og arbeidsbyrden på noen få trenere ble for stor. Det ble også et kraftig press fra foreldre til enhver tid om hvor deres barn skulle spille fra uke til uke. Barna trivdes heller ikke med stadige utskiftninger av medspillere. En slik modell kan sikkert fungere for et årskull på noen og tyve spillere, men er nærmest umulig å få til å fungere med store kull. Vi møter av og til foreldre som mener at deres barn må skifte lag fra den ene måneden til den andre for å få større utfordringer. Dette er ofte en misforståelse. Utfordringer kan skapes ved å stille større krav, få nye oppgaver, endre posisjon. Det å være best på sitt lag skal medføre større krav. Til å jobbe hardere, ta mer ansvar og dominere mer. Derfor tar vi et år om gangen. Da har vi stabile lag, trygge spillergrupper med de samme trenerne og en fast foreldregruppe som kan dekke de ulike rollene. Fokus blir på å utvikle laget og spillerne, ikke å ”kvalifisere” seg for et annet lag. Alle ungene vet godt hvem som er gode eller mindre gode. Men vi voksne trenger ikke forsterke det hierarkiet ved å bruke utrykk som opp/ned eller at større utfordringer = bytte lag. Så kan man, når skader eller forfall inntreffer, låne litt spillere mellom lagene. Er det en som trenger litt mer matchtrening, er det en som trenger å strekke seg litt. Er det noen som kanskje har behov for å få dominert litt igjen. Dette må trenerne ordne seg imellom.
På akademiets treninger vil det imidlertid være dynamisk inndeling på trening etter hvor trenere mener det er best for spillerne å være.
Turneringer
Serielagene brukes i noen turneringer, men inntil seriespillet begynner kan hovedtrenere skifte litt på lagene i vinterserien. I nivådelte turneringer gjennom sesong tar hovedtrenere, i samråd med Sportsjefen, ut lag til hver turnering. Det kan være turneringer der vi kun blir invitert med noen lag. Noen ganger og spesielt på de yngste bryter vi opp på tvers i årgangen underveis. Se cupmatrise. I turneringer som ikke er nivåinndelte (f.eks. Hønefoss og Norway Cup) så mikser vi lagene etter hvem som melder seg på da kan man i stedet differensiere i forhold til motstander (svakere motstand – mindre øvet spiller mer/sterkere motstand – øvet spiller mer)
Klubbstyrt uttak
På enkelt nivådelte turneringer, som for eksempel HamKam Talentcup eller Stjernecup vil Sportsjef ta ut nye lag uavhengig av serielagene. Trenere fra klubben vil fungere som trenere sammen med foreldretrenere.
Eliteturneringer
De eldste barnekullene i Skeid har de siste årene også blitt invitert til spissede turneringer med andre akademier iSkandinavia. Dette er viktige referanserammer for oss mht. spillerutvikling og en viktig arena for oss å delta på. Nå som vi er en OBOS-klubb vil vi også bli invitert på Elitetiltak i regi av Norsk Toppfotball. Her blir vi som oftest kun invitert til å stille et lag pr. årgang. Sportsjef med akademiets trenere vil ta ut et antall spillere per turnering som da representer Skeid. Det betyr at det vil være noen turneringer i året der kun noen fra en årgang vil delta. Også spillere fra andre klubber som deltar på Skeid akademiet vil kunne delta her. Skeidtrenere er med på disse turneringene. Det må påregnes en egenandel for deltakelse.